For første gang letter det norske forsvaret litt på teppet og gir allmennheten et lite innblikk i yrkessoldatens hverdag. Våre demokratiske krigere er et kunstverk ment for ettertanke.

Videoinstallasjonen Våre Demokratiske Krigere inviterer publikum inn i en verden som hittil har vært lukket. Soldatene Daniel, Tone, Robert, Gunn og John har alle vært i skarpe operasjoner. Målet med videoinstallasjonen er at soldatene skal fortelle sine historier og betraktninger på en direkte måte, slik at publikum skal få innsikt i en verden som er fjern for de fleste nordmenn.
- I denne forestillingen foregår alt i et rolig format. Når man diskuterer dette temaet i media er det ofte agendaer som skal frem i et høyt tempo, men dette temaet er så alvorlig at det fortjener ro slik at hver enkelte soldat kan fortelle sin historie til publikum, sier Brigader Rune Jakobsen, stabssjef i Hærstaben.

Vitnesbyrd fra Afghanistan
Det norske forsvaret har aldri gjort noe liknende som denne videoinstallasjonen.
- Det er jo nybrottsarbeid på en litt skummel arena. Utenlandsoperasjoner er et veldig omdiskutert tema, men jeg synes det er bra at vi gir Norges sivilbefolkning muligheten til å forstå soldatene som er i utenlandstjeneste, sier Jakobsen.
Opplysninger om utenlandsoperasjoner har vært et tema har siden Norges deltagelse i Irak. Brigader Jakobsen mener støtten fra det norske folk ikke har vært for dårlig, men at de som tjenestegjør i utlandet ofte kan føle det slik via den tabloide mediedekningen.
- Når en mor må rettferdiggjøre at hennes sønn tjenestegjør i Afghanistan så er det noe galt tenker jeg. De ofrer mye de som drar ut, noe vitnesbyrdene i denne forestillingen også viser. De som må ta et liv, de tar et liv på vegne av oss. Det norske folk representert av Stortinget har sendt dem ut fordi det tjener Norges interesser, ikke direkte identifiserbart men indirekte, det kommer ikke alltid klart frem, sier Brigader Jakobsen.

Grunnen til at Forsvaret brukte en kunstner til dette prosjektet var for å få fram noe ekte og at det skulle bli en totalopplevelse for publikum.
- Vi har mange flinke mediefolk, men jeg tror en sivil produsent og en kunstner er flinkere enn oss til få fram budskapet i dette prosjektet som handler om åpenhet, å få fram soldatenes historier, kanskje bryte ned noen stereotyper og gi folk hjemme en bedre forutsetning for å forstå både den enkelte soldat og hva vi gjør ute, sier Brigader Jakobsen.

CNN har fulgt saken tett siden den startet. Offentlighetskanalen youtube har også blitt et medium for mannen i gata hvor denne saken diskuteres. Rettsaken har etter norsk standard vært en farse fra ende til annen. Eksperter har uttalt seg i hytt og pine. VG og Dagbladet har hatt identiske forsider i lang tid. Men sakens kjerne har kommet litt i baksetet, eller? For hvem drepte denne sjåføren? Hvorfor har de tiltalte dokumentert hendelsene etter drapet på den måten de gjorde? Og hva gjorde de tiltalte i Kongo i utgangspunktet? Virkeligheten er uansett mer spennende enn på film, bare man får vite sannheten. Hva om de tiltalte var på spionoppdrag for staten Norge? En god konspirasjonsteori skal man aldri fnyse av, uansett hvor på vidda den kan virke, eller hva?

Den som har vært mest ryddig i denne saken (noen vil si feig), er ingen overraskelse: Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Hvor er feilene hos denne mannen? Personlig så venter jeg bare på at han skal gå seg en tur på vannet snart!
Uansett vil dette være en ”cliffhanger” i media til en endelig beslutning foreligger. Så frem til den tid er det vel bare å vente på filmen…

True Blood er en amerikansk tv-serie skapt og produsert av Alan Ball, som tidligere har jobbet med serien Six Feet Under. True Blood er løst basert på The Southern Vampire Mysteries, en romanserie skrevet av Charlaine Harris. Handlingen utspiller seg i den lille fiktive byen Bon Temps, dypt inne i Louisianas sumper. Menneskeheten i hele USA sliter med sin sameksistens med vampyrer, men de prøver så godt de kan. Vampyrene drikker syntetisk framstil blod på flaske (True Blood), for å ikke brødfø seg på mennesker. Småglipp forekommer, noe som gir bensin på bålet til de mest fundamentale kristne, deriblant antivampyrbevegelsen Solens brorskap. Seriens kjernehistorie sentrerer seg rundt Sookie Stackhouse (Anna Paquin), en telepatisk bar servitrise, som forelsker seg i vampyren Bill Compton (Stephen Moyer). Men historiene blir fort mange og intrikate, som blir portrettert av et utmerket ensemble.

Sesong 2 av serien er godt i gang, men hva gjør vel det? Kjøp den første Golden Globe vinnende sesongen på DVD og kos deg med mange timer humor, erotikk og blod i høstmørket.

En brite tar godt tak rundt Amerikas homofobe baller og drar til. Ta vell imot Bruno.

Sacha Baron Cohen slår nok en gang knockout på amerikanske fordommer, denne gangen som den homofile østerrikske motereporteren Bruno. For tre år siden herjet Borat kinolerreter verden over. Det er klare relasjoner til Cohens forrige film i hvordan denne filmen er bygget opp. Forskjellene er nesten de samme som likhetene. Der Borat ble sendt med pomp og prakt fra Kasakhstan til USA for å lage fjernsynsprogram, må Bruno emigrere i skam fra Østerrike. Borat er ultraheterofil, Bruno er ultrahomofil. Det som skiller filmene mest er hvor langt Cohen drar’n ut denne gangen (bokstaverlig talt). Det går nesten ikke fem minutter mellom hver gang vi får se Brunos (Cohens) edle deler i fri flyt denne gangen. Man trenger ikke dvele noe mer over handlingen. Borat er morsomst, Bruno sjokkerer mest.

Terningkast: 4 (grunnet sjokkverdi)

Originaltittel: Untitled Brüno Project
Regi: Larry Charles
Skuespillere: Sacha Baron Cohen, Gustaf Hammarsten
Manus: Sacha Baron Cohen
Genre: Komedie
Språk: Engelsk
Lengde: 1 t. 22 min.

I Upperdog spiller Sara Johnsen på mange strenger i sin andre langfilm som regissør. Her ligger det flere lag med fortrengte følelser og savn, uten at det blir en rotete film av den grunn. Vi blir loset igjennom livet til fire unge mennesker idet deres skjebner forandres: Den unge og suksessfulle reklamemannen Axel, som ved første øyekast virker å være en kvinnehatende drittsekk. Afghanistan-veteranen Per, som ser ut til å være på god vei inn i et posttraumatisk stressyndrom. Yanne, Axels ukjente halvsøster, og hennes polske venninne Maria.

Halvsøsknene Axel og Yanna skilles som barn idet de blir adoptert fra Vietnam til Norge. De vokser opp på hver sin kant av Oslo, uten å vite om hverandre. Rollefiguren Maria – som bekles på en fantastisk måte av skuespilleren Agnieszka Grochowska – begynner å jobbe som hushjelp hjemme hos Axels vestkantforeldre. Kort tid etter flytter Axel hjem til gutterommet etter et havarert kjærlighetsforhold. Afghanistan-veteranen Per drar til Oslo for å studere filosofi, der blir han nabo med Yanne.

Handlingen i Upperdog setter seg tidlig og gir aldri slipp på publikum. Det er deler av filmen hvor man ønsker at vi fikk vite mer, slik som hvem er egentlig disse overfladiske vestkantforeldrene? Spilt av Birgitte Victoria Svendsen og den noe uerfarne skuespilleren Ole Paus, uten at det påvirker helhetsinntrykket av filmen.

Det er forfriskende å se en norsk film med slik tett regi. At rollebesetningen nesten bare består av ukjente ansikt som alle leverer sterke prestasjoner, gir nytt håp for den gode trenden som har vært i norsk film de siste årene.

Terningkast: 4

Originaltittel: Upperdog
Regi: Sara Johnsen
Skuespillere: Hermann Sabado, Bang Chau, Mads Sjøgård Pettersen, Agnieszka Grochowska, Ole Paus, Birgitte Victoria Svendsen.
Manus: Sara Johnsen
Genre: Drama
Nasjonalitet: Norsk
Lengde: 1t. 40 min.